Journalism

Sloseri og grenseforsvar

Dagens Naringsliv Morgen - 04.07.2011 - Side: 26

Norge må ha jagerfly til å håndheve sin suverenitet, og nok landmakt til å overbevise Russland om at vi vil og kan forsvare norsk jord, skriver Asle Toje.

Sverre Diesen gjør meg en visitt i DN 28. juni. Min kronikk om innkjøp av F-35 har falt generalen tungt for brystet. Spesielt kritikken av de enorme kostnadsoverskridelsene. Uten at han kommer med noe tilsvar på påstanden om at disse flyene er i ferd med å bli altfor dyre å kjøpe og drifte.

Det må være lov å påpeke at kostnadskontroll ikke er forsvarets sterke side og at politikerne nok har undervurdert hvor sterke incentiver selger har til å skyve så mye som mulig av kostnadene på utenlandske kjøpere. Norske politikere synes å tro at de har oversikt over kostnadene, det har de trolig ikke.

Det er jo nettopp på grunn av manglende oversikt over sluttprisen at ikke bare Danmark, men også Nederland og Romania har satt F-35 på vent. At Diesen ikke har fulgt disse prosessene i andre land enn Norge, får stå for hans egen regning.

Det mer interessante spørsmålet er om Norges evne til å forsvare seg selv.

Min argumentasjon er Ð i grove trekk Ð at kombinasjonen av å underfinansiere forsvaret kombinert med et ønske om å kjøpe fra absolutt øverste hylle (i pris) i materiell fører til en dramatisk fall i forsvarets evne til å utføre sin primære oppgave Ð nemlig å forsvare Norge.

Diesen er uenig. Det er ikke overraskende, da han er en av arkitektene bak dagens forsvar og har vært en kompromissløs i valget av kvalitet over kvantitet når slike valg har måttet gjøres.

I kjølvannet av forsvarsreformene har norsk forsvar har gått fra å konsentrere seg om eget territorium og nærområdene til å ordnes for internasjonale intervensjoner i fjerne himmelstrøk. Jeg har påpekt at antagelsen om at Norge gjennom å krige i fremmede land tjener seg opp "gullpoeng" som siden kan benyttes dersom vårt eget territorium skulle trues, er håpefull.

Diesens tanke om at vi må velge enten jagerfly eller invasjonsforsvar er uheldig. Naturligvis skal Norge ha begge deler. Et sterkt forsvar er den beste garanti for fred, nå som før.

Vi må ha nok jagerfly til å håndheve vår suverenitet, nok landmakt til å overbevise Russland om at vi vil og kan forsvare norsk jord, dersom det skulle bli nødvendig.

Sør-Ossetia-krigen illustrerte et annet problem med den typen små og mobile styrker som Diesen har vært talsmann for. Spesialsoldatene lyktes dårlig mot den russiske veivalsen på sensommeren i 2008. De klarte ikke å holde territorium, og som resultat mistet de en del av landet sitt. Å holde territorium er ikke det sentrale i oppdrag som Libya, men det er essensielt når det handler om ditt eget hjemland.

At Georgia hadde sendt soldater til Irak og Afghanistan, gjorde ikke vestmaktene mer interessert i å gi landet militær støtte. Georgia ble stående alene.

Jonas Gahr Støre var først ute med å kalle det nye angrepsforsvaret "tidsriktig". Tidsriktig Ð hva mente han med det? Jo det viser til antagelsen om at en territoriell trusel mot Norge er en nær umulighet, at et eventuelt anslag vil være et "nålestikk": en sprengt radar, en grensekrenkelse.

Problemet er at ideen om "nålestikket" springer ut av vestlig militærtenkning, ikke naboen i øst. Enhver som er familiær med russisk militær doktrine, vil vite at det har vært en forbausende kontinuitet i hangen til massiv bruk av landmakt.

Russland ikke er i nålestikkbransjen.

Resonnementet er enkelt og selvinnlysende: Russland har gjentatte ganger vist seg villig til å bruke militærmakt mot små naboland. Norge har en yttergrense mot Russland. Norge bør ha et forsvar.

* Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og kommentator