Journalism

La nå Märtha få være i fred

Minerva 17.05-2019

La nå Märtha få være i fred!

 

Hva er det med steppefolk til hest? Oppsiktsvekkende mye av litteraturen på nyreligiøsitet og spiritualitet trekker på stereotypier om indianere, og andre som laller i tunger utenfor et skinntelt under stjernene.

Hvorfor? Det kan nok heller ikke Sjaman Durek svare på, for han er mange ting, men ikke fra steppene. Det er uklart hvorfor Durek velger å kalle seg en tittel lånt fra sibirske urfolk, som han ikke stammer fra, og unngår den indiske guru eller det haitiske vodouisant.

Dureks form for sjamanisme overlapper med hva vi på norsk kaller sjarlatan. Ordet kommer til norsk fra fransk charlatan som ble brukt om frilansmedisinere som kombinerte mirakelkurer med underholdning, som jo er en grei beskrivelse av hva Durek driver med.

Et samlet mediekorps har denne uken fråtset i Märtha Louises nye kjæreste. De er jo så rare; kjærlighetserklæringene på Instagram er de rene svulst-fontener. Det er alltid gøy å oppdage at selvrealisering og selvinnsikt er to helt forskjellige ting.

Prinsesse Märtha Louise prøvde å avskjære kritikken hun visste ville komme: «Det er ikke opp til deg å velge for meg eller å dømme meg. Jeg velger ikke mannen min for å tilfredsstille noen av dere eller normer eller bokser du har valgt i tankene dine for at jeg skal være i.»

… Som er ord du ikke ønsker å høre når noen som står deg nær skal introdusere sin nye kjæreste.

Nå skal de nyslåtte kjærestene turnere med et show som heter «The Princess and the Shaman». Dette at hun kaller seg prinsesse, har fått mediene til å konkludere at de to er et offentlig anliggende: ingen «privatlivets fred» på dem.

Dette er urimelig, fordi Märtha Louise ga opp den offisielle rollen i 2002, sist gang hun valgte en uvanlig kjæreste. Hun er prinsesse, det er ikke noe hun har valgt, det er fordi hennes far er Kongen. Hun er langt nede i arverekkefølgen og hun får ingen apanasje.

Märtha Louise er en selvstendig næringsdrivende alenemor fra Bærum. Det ble tydelig da hun prøvde å plukke opp kjæresten fra korttidsparkeringen på Gardermoen, som folk flest, og ble overrumplet av mediekobbelet som fotfulgte stakkaren ut av flyplassen og inn i bilen.

Martha Louises betuttede «Jeg håper dere var høflige?» da hun så den jagede minen i Dureks ansikt, sa i grunnen alt: hun er sivilist. Jeg sier ikke at journalistene ikke hadde rett til å gjøre dette, jeg sier bare at journalistene oppførte seg som paparazzi og at de burde latt være.

Det skrives for tiden mye om alle de spinnville påstandene som sjaman Durek har kommet med. Hva så? Han mestrer psyko-bablet som får folk til å tro at de blottlegger sin sjel når de avslører lite annet enn sin egen grunnet.  Enkelte finner uvitenhet mer besnærende enn vitenskap, men det visste vi da?

Til sjamanens forsvar vil jeg si at om vi gir karakter etter Gaus-kurven, er nok Märtha Louise noe lengre utenfor normalfordelingen. For å snakke med engler og de døde er hakket drøyere enn å reversere aldring eller å snu atomkjerner.

Som Anne Viken påpekte på FB: «Alle kan snu atomer. Ettersom alt består av atomer, er det bare å finne noe du klarer snu, for eksempel en telefon eller penn. Vil du øke fart på atomer, varm opp noe. Vil du senke farten, kjøl det ned. Vil du flytte på atomer, åpne vinduet og slipp ut røyk eller spis noe.»

Moralens voktere vil ha oss til å tro at alt dette er veldig farlig, at selveste arven fra opplysningstiden er i fare. Tull og tøys. Det er mye rart der ute. Det er derfor frie samfunn er så kaotisk fine å leve i. Hambro sa det godt: «I demokratiets navn må det være tillatt for alle å gi uttrykk for den forvirring som hersker i ens hode.»

Og de norske kongelige har en lang forhistorie med sjamaner. Ta Olav Tryggvason, som druknet seidmennene på Skrattaskjær ikke så langt fra St. Petri kirke hvor Märtha og Durek skulle ha forestilling i slutten av mai.

Det er mer bekymringsverdig at Den norske kirke ikke fatter at overtro er uforenlig med kristentro. En lumsk verden som skjuler seg for de som mistror organisert religion, men trenger tro. Det er snublende kort vei fra å tro på noe og til å tro på hva som helst.

Det er ikke noe nytt at kongelige griper til okkultisme, det er faktisk en trend. De lærde strides om hvorfor det er slik, en tenkelig forklaring er at folk som hele livet har blitt fortalt av de er spesielle, kan være på leting etter noe ‘mer’ som bekrefter dette.

For dagens kongelige fødes mellom himmel og jord. På den ene siden er du meget spesiell, fordi du er kongelig. Hvordan? Det er uklart. På den andre siden skal norske kongelige være folkelige og på samme tid være opphøyede bærere blått blod.

Märtha Louise har gjort det klart at hun ikke ønsker noen del av den konstitusjonelle kongemakten, hun ønsker bare å få drive med sitt. Kanskje det ikke er så rart at hun vier seg til spiritualisme som bekrefter at «Ja, det er noe med Märtha».

Ikke noe av dette vil svekke Norge, eller kongehuset. Vi er velsignet med en folkekjær konge og en egnet tronarving. Og jeg synes vi skal sende noen tanker til dem, de pårørende, tenk om det var din tante som kom trekkende med sjaman Durek inn i familiens indre.

Jeg kjenner følelsen, for jeg hadde selv engang en slik opplevelse da et familiemedlem kom i sexrus med en kompromittert kjendis i familieselskapet. Alle unntatt de to innså at det ikke ville vare, noe det ikke gjorde. Jeg må erkjenne at jeg hadde en hyggelig aften, ikke minst fordi dette hendte i min kones del av familien.

Jeg synes vi alle skal gi kongefamilien den samme grad av sympati og villet blindhet som vi ville gjort, om det var vår egen familie. Det har de fortjent.