Journalism

Klokkene ringer for deg, Facebook

VĂ¥rt Land Aug 9 2019

To ungfisk svømmer sammen og møter til­feldigvis en eldre fisk som svømmer den ­andre veien, som nikker til dem og sier: «Morn, gutter. Hvordan er ­vannet?». De to unge fiskene svømmer så litt videre, før en av dem ser over på den andre og sier: «Hva i helvete er vann?»

Det var essayisten David Foster Wallace skrev denne anvendelige lignelsen. Det rant meg i hu da jeg snakket med mine nevøer og nieser i sommer. For de som har vokst opp med internett er sosiale medier som vann, de tar det for gitt at mye mellommenneskelig kontakt skjer via sosiale medier.

80 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 er på sosiale ­medier, Ifølge Statistisk sentralbyrå. Nordmenn er blant de ivrigste Facebook-brukerne i verden. Jeg var med fra begynnelsen, i 2005 da Facebook var for ­studenter ved ­utvalgte universiteter og du ­måtte inviteres inn.

Kom tilbake. På den tiden gikk det an å avslutte abonnementet, ikke bare legge det i dvale. Jeg la raskt ned etter for mange katte­videoer og venneforespørsler fra folk jeg ikke kjente. Men jeg vendte snart tilbake. I dag har jeg 5000 venner og kjenner kanskje 500 av dem.

Facebook har gjenoppfunnet seg og blitt bedre hver gang. ­Flere slags folk, flere slags meninger. Det første tiåret var det ­herlig anarkisk, et sted hvor mainstream, fløyer og det aparte fløt sammen. Det offentlige ordskiftet var med ett blitt en breddeidrett.

Det kunne ikke vare, og som en dårlig saus skilte det hele seg. Folk som er uenige skyr nå hverandres kamre. Det har nok mye å gjøre med brønnpissere, la oss kalle dem «trædalianere» og «fjordmannianere». Det tok også tid å venne seg til avatarene og bestefedre uten Facebook-etikette.

Mistet kontroll. Det at folk selv valgte hva de ville dele, gjorde at riksmediene mistet rollen som ordskiftets dørvoktere. Den ­tause majoriteten kom i flertall. De kunne få ytre seg uten bli forklart av sine meningsmotstandere.

Et eksempel: mens NRK drev kampanjejournalistikk under ­migrasjonskrisen 2015, kokte ­Facebook. Også journalister er på nettstedet og jeg vet at enkelte ble urolige over at dissonansen var åpen for alle å se. Dette var en gullalder for konservative, som diskrimineres i gammelmedia.

Og staten var langt, langt ­borte - det likte folk. Facebook var ingen oppdrager. Men så kom Trump og Brexit og noe ­skjedde med nettstedet. Det ble stadig mer reklame og vi synes alle å ha bli satt på en venstreliberal meningsdiett bestemt av moderatorer langt, langt borte.

Bøtelagt. Utenfra fant provokatører og kaospiloter ut hvordan de kunne vri innholdet på Facebook til gjøre det marginale mainstream. Facebook var medskyldige. De ble nylig bøtelagt 5 milliarder dollar for å ha solgt brukernes private data til politiske operatører.

Intet er gratis. Om du ikke er kunden, er du høyst sannsynlig varen. Facebook overvåker sine brukere, hvor vi surfer på internett; hvor vi befinner oss fysisk; hva vi kjøper; hva vi liker - og de selger det videre. De vil kanskje nekte for dette, men Facebook er ikke pålitelige i slikt.

Verre enn å få urovekkende treffende reklame; de hacket våre sinn og skrudde seg slik at vi tok til å bruke alt for mye tid på Facebook. Mennesket er ­banalt. Listen over hva som gir oss nytelse, er kort. Sean Parker, en av investorene, hevdet i 2017 at «Facebook er designet for å være avhengighetsskapende».

Motstridende tall. Ifølge selskapets egne tall seirer Facebook på alle fronter. De annonserte ­nylig en økning i antall kommentarer, likes og annonser som ble klikket på av brukere i perioden januar til juli; i USA og i resten av verden.

Dette er stikk i strid med tall fra Storbritannia, som viser at antallet interaksjoner på nettet gjort på Facebooks mobilapp falt med 38 prosent mellom juni 2018 og juni 2019, ifølge analyseselskapet Mixpanel.

Konkurrenten EMarketer, som kombinerer Facebooks tall med egne målinger, finner at 60-å­ringer er mer disponert til å bruke Facebook enn 16-å­ringer. Kanskje er å forlate Facebook første steg på veien mot klikk-resistens?

Nei. De unge migrerer til ­andre «sajter», som Instagram og Snapchat men Facebook ­følger etter. De eier fem av seks av de de mest brukte kommunikasjonsappene. Jeg tror Facebook vil fortsette å falle når folk innser i hvilken utstrekning de overvåker brukeren og driver med ideologisk filtrering.

Erfaring fra konkurrenten Myspace viser at sykeleiet er kort for skrantende sosiale ­medier. Når brukerne drar, gjør de det i en flom. Først drar de unge og kule og til sist blir vel jeg sistemann som må skru av lyset.