Journalism

Vil den virkelige Asle Toje reise seg?

Klassekampen 03.12.2009

Solheim og bistandskritikerne

Erik Solheim intervjues om bistand i Klassekampen 2. desember. Journalisten burde vite at Solheim ikke kan stoles p å til å referere sine meningsmotstanderes budskap p å en etterrettelig m å te. I avisa framst å r jeg som en blanding av Siv Jensen (mitt m å l er visst å minske bistanden) og professor Terje Tvedt (det er han som har skrevet om «Godhetsregimet» , ikke jeg). Dette er viktig, siden Solheim forsøker å sortere alle som taler han imot i to leire – nostalgikere som ønsker seg tilbake til 1980-tallet (som Bjørn Amland, redaktør i Development Today) og «de kjipe» som ønsker å la være å hjelpe (Solheim formulering i Dagbladet 30. november).

Min hovedinnvending mot norsk bistand er at vi vet så lite om dens virkninger. Amland og jeg er samstemte om at det kan virke som at aktivitetsniv å et er h ø yere enn de administrative ressursene klarer å håndtere p å en forsvarlig m å te. Bakgrunnen er at mens bistandsbudsjettet har vokst, har rapporteringen om bistandens resultater minket drastisk. Fra 1962 ble det å rlig lagt fram detaljerte meldinger om bistand til Stortinget, men disse tok slutt i 1993. I å rene som fulgte gav UD og Norad ut mindre omfattende å rsrapporter. Denne ordningen opphørte i 2002. Siden den gang har rapportering om bistandsvirksomheten svunnet hen til en «Resultatrapport» som kommer med altfor store generaliseringer på et forsvinnende lite datagrunnlag.

Det norske bistandsbudsjettet har siden 1999 doblet seg i nominelle kroner, antallet mottakerland har økt til 110 og antallet bistandsorganisasjoner i Norge er i dag oppe i (etter mine tall) om lag 130. Og p å tross av dette, vet vi lite om resultatene. Og i stedet for å gj ø re noe med dette, bruker Solheim sin tid p å finne stadig nye å kreative måter å sortere kritikerne ut av debatten.


--------------------------------------------------------------

Solheims bidrag
Dagbladet - 03.12.2009

Erik Solheim hevder i spalten «Ærlig talt» 30. november at «Asle Toje vil gi mindre bistand». Det stemmer ikke. Jeg har primært beskjeftiget meg med spørsmål om resultater og effektivitet. Men jeg har ikke lagt skjul på min uro over at norsk bistand ikke gis på en forsvarlig måte. Bistand på avveie skader mottakeren. Ukritisk bistand avler korrupsjon, utviklingshemmer markedsmekanismer og kortslutter maktstrukturer. Etter å ha vært en av de fremste eksponentene for 'kvantitetslinjen' i Norsk bistand forsøker nå Erik Solheim tilsynelatende å bytte stol med kritikerne. Men jeg er i godt selskap, Solheim har tydeligvis ikke fått med seg Dembisa Moyos posisjon heller - ellers ville han trolig ikke kalt henne «en fornuftig kritiker av bistand». Det er positivt at Solheim bidrar til denne debatten, men som referent av andres standpunkter er han ikke til å stole på.